Merkelig hvor fort en kan venne seg til å ta livet litt med ro..
Med et kjøkken som en er mer enn passe fornøyd med,
og bruker mer eller mindre som allerom,
er det lett å overse stuen og gangen som står og skriker etter
en oppussing..
En har det jo egentlig ikke å så verst...
For alt har jo vært veldig mye verre...
Men nå var det slutt på hviletiden,
synet begynte å virke,
en legger igjen merke til den grufulle gangen,
som for ikke lenge siden var vårt kjøkken,
og en begynner å tenke litt over,
at det er litt tungvint og trangt å bruke loftstuen som dagligstue...
Og når en har drevet med oppussing i godt over ett år og vel så det,
er det nesten så kroppen begynne å be om at det skal skje noe...
Så nå er vi i gang..
Men når en står,
med kaos i huset opp til knærene igjen,
og må støvsuge og vaske
hver eneste
kveld for å slippe å kjenne det knitre under beina,
slår tanken meg:
Hva i all verden var det jeg savnet??
Vi har det jo igrunn ganske fint oppe på loftstuen...
Men når en først er begynt,
må en jo bare fortsette..
og den som venter på noe godt... :)
Når vi kjøpte huset var det umalt panel over hele linja..
Vegger og gulv ble malt for å gjøre den litt triveligere,
etter det ble stuen omtreng avstengt, og har mer eller mindre blitt brukt
som lager/roterom.
Det gamle panelet må ut..
Under finnes et av de utallige tapetene vi har funnet her i huset.
Etter at både tak-ess og takplater var kommet ned,
dukket bjelkene og taket opp.
Nesten som å finne en skjult skatt...
Rommet ferdig rivet, og litt lekter er kommet opp...
Oppe i hodet er jeg allerede godt i gang med møbleringen av den nye stuen!
Her trengs jo både sofa, skap, bord, tepper...
så kjekt for meg at vi har kvittet oss med alt det gamle...
Kan det bli bedre?!?
En kan jo fint takle litt kaos i bytte mot litt shopping....
Her går vi inn i ny uke, med pågangsmot for å komme videre med stuen...
fortsettelse på oppussingen kommer etterhvert.
Og kanskje venter noen nye overraskelser for vår lille
familie denne uken?
God ny uke til deg som titter innom :)
