Brått er dagen kommet,
da en skal begynne å tenke på skole
og ting som følger med det..
Føles jo som om det bare er noen
dager siden jeg stolt fikk vite at det
var en gutt som var inni magen..
Nå sitter han der,
snart 6 år og klar for at skoletiden
skal begynne..
Ikke før i kveld, på mitt første møte
med mitt første barns første skole
har det gått opp for meg at han er blitt så stor som han er blitt.
Og ikke minst.. jeg kjenner at
jeg egentlig begynner å miste litt kontrollen.
Lille gutt, som jeg omtrent ikke har vært
en dag borte fra, ikke engang i barnehagen
fordi jeg har hatt han på samme hus,
skal plutselig ikke være det lenger..
Jeg er så stolt, og på samme tid
en skikkelig pyse!
Godt JEG har 5 måneder på å
venne meg til dette her,
spørs om ikke denne overgangen blir større for meg enn for veslegutt...
Kanskje jeg må ha noen dager avvenning
på samme måte som andre barn har tilvenning
når de begynner i barnehagen..
Kanskje ikke så dumt ;)
Jeg er verdens beste mamma,
du er verdens beste gutt.
Og om verden er litt vrien,
skrur vi den på plass til slutt.
Om jeg noen ganger glemmer,
vet jeg at det ordner seg.
Jeg har hundre gode grunner,
og den beste, det er deg!
du er verdens beste gutt.
Og om verden er litt vrien,
skrur vi den på plass til slutt.
Om jeg noen ganger glemmer,
vet jeg at det ordner seg.
Jeg har hundre gode grunner,
og den beste, det er deg!
MARIANNE
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar